Møt Farah

Mistet alt

«Vi mistet alt vi hadde, dyra våre døde, og livet ble veldig vanskelig der», forteller Farah. Tretten år gamle Farah og familien mistet alt i tørken. Farahs familie er ikke de eneste som står på bar bakke i den forblåste ørkenen utenfor regionshovedstaden Garowe i Puntland i Somalia. Bare i denne leiren bor det 25.000 mennesker, og Farah forteller at alle er tvunget til å søke tilflukt i denne provisoriske flyktningleiren på grunn av tørke og konflikt.

Møt Farah

Avhengige av hjelp

Han tar oss med til den skrøpelige konstruksjonen som er familiehjemmet hans: «Før bodde vi ti personer i huset til foreldrene mine, men så flyttet jeg ut og bygget mitt eget hus sammen med kameratene mine.»

Farah forteller at det kan ta et helt år å samle bølgeblikkplater og andre materialer til et hjem som kan gi litt ly for sol, vind og støv. Det skrangler og blafrer i bølgeblikk og presenninger over alt rundt oss. «Livet her i leiren er veldig hardt. Folk får ikke jobb, og vi er helt avhengig av humanitær hjelp.»

Vil bli elektroingeniør

«Folk her drar inn til byen om morgenen for å se etter jobb, men kommer tilbake om kvelden med tomme hender, skuffet og utslitte. Det er bekymringsfullt at så mange mennesker her sulter. Jeg håper situasjonen vil endre seg.»

Det eneste som kan få Farah til å glemme alle problemer, er å spille fotball med kameratene i leiren. Men det harde livet på flukt har lært ham å gi opp drømmen om et liv som fotballspiller.

«Jeg vil bli elektroingeniør slik at jeg kan skaffe folk solenergi.»

Hjelpsom sønn

Farah forteller at som eldstemann har han et spesielt ansvar for å hjelpe foreldrene. Når moren ikke er frisk tar han seg av småsøsknene, lager mat, vasker og henter vann. Og når han ikke trengs i leiren, drar Farah med kompisene til byen og leter etter strøjobber. De tar alt de kan finne:

«Vi jobber på byggeplasser, i et steinbrudd, eller så pusser vi bare sko på gata.»

Men i dag har Farah og en av kameratene fått i oppgave å vaske en bil. Først drar de og handler såpe og vann. Og så går de grundig til verks og gir seg ikke før bilen er så skinnende ren som det går an å få den, både inni og utenpå. Kunden deres er fornøyd, og de to guttene smiler bredt når de får lønnen sin. Farah tar med alle pengene til moren sin.

Heldige tross alt

Det er ikke mye i Farahs historie eller omgivelser som gir grunn til håp, men det skal mer til enn et liv i tørke, konflikt og fattigdom for å slukke livsgnisten i denne unge mannen. Kirkens Nødhjelp sørger for rent vann i leiren. Og selv om hele familiens buskap er døde av sult og tørst, har familien overlevd.

«Vi er heldige, for vi har tross alt nok av rent, trygt drikkevann. Som alle vet, er vann liv! Og selv om vi har mistet alt, har vi hverandre, og vi betyr alt for hverandre.»

Vennligst vent...