fbpx
Vennligst vent
Vennligst vent...

Tøff fremtid for Tiya (14)

Drømmen om utdanning og legestudier brast for fjorten år gamle Tiyankhulenji Richard. Familien hennes har ikke lenger råd til skolebøker, uniform eller eksamensavgift.

Av: Anette Torjusen Foto: Håvard Bjelland

Hun er ikke vanskelig å få øye på, der hun går over jordene i landsbyen Dama i Malawi. Høyreist og flott, med moteriktige klær og rosa spenne i håret. Smilet sitter løst, og hun har akkurat hørt på musikk i skyggen av et tre sammen med venninnene Justina og Cathleen.

For kort tid siden var det lite som skilte Tiyankhulenji Richard fra ungdommer flest, men det har brått snudd.   

Barneekteskap har økt

Tiyankhulenji Richard bor i en liten landsby uten strøm eller rent vann. I et land som er rangert som et av verdens verste land når det kommer til ulikhet mellom kjønn. Et land med høy andel barneekteskap og skadelige skikker. Under pandemien har antall barneekteskap i Malawi økt fra mellom tolv til femti prosent flere steder.

Når jenter dropper ut av skolen, blir de ofte giftet bort fordi foreldrene ikke har råd til å ha dem hjemme.

Tiya, som hun kalles blant venner, vil aller helst gå på skolen.

– Jeg er så glad i å lese bøker på språket mitt, chichewa, men når jeg ikke går på skolen så er ikke det så lett. Familien min har ikke råd til å sende meg til skolen, og det synes jeg er utrolig trist. Det er leit å se venninnene mine gå på skolen mens jeg må være hjemme og hjelpe til.

For å komme til Dama må vi kjøre et langt stykke ut på landsbygda, på humpete grusveier. Dama som Tiya bor i ligger like ved en elv. Elven er eneste vannkilde utenom en brønn de har gravd frem til bruk etter regntiden.

Nå har det blitt ekstra mange turer hit, nå som hun har fått ansvar for husholdningen etter at hun sluttet på skolen.

– Jeg går til elva eller brønnen fem ganger hver eneste dag for å hente vann. I stedet for å gjøre lekser, vasker jeg huset, lager mat, henter vann, vasker opp og vasker klær, sier hun stille.  

Tiya er et av åtte barn, og familien har det trangt økonomisk. Det de tjener på mais er langt fra nok til å betale ungdomsskolen.

Uhygienisk vann

Aller helst vil hun bare ha samme muligheten som venninnene sine, være og ung og bruke tiden på skolen og skravling med venninner.

– Jeg er veldig opptatt av moter, jeg drar på markedet så ofte jeg kan. Da kjøper jeg meg nye klær, kremer og såper, forteller hun.

Musikk og ballspill er også en viktig del av livet hennes. Og det er ikke vanskelig å se hvorfor hun trives på idrettsbanen. Under en kamp mellom de yngste og eldste jentene i landsbyen, scorer hun flere ganger.

– Jeg elsker å spille nettball, det blir jeg aldri lei. Samtidig som jeg kan være sammen med venninnene mine igjen etter at de har vært på skolen.

Så fort de er ferdig med lekser og skole, er de sammen.

– Vi snakker mye om jenteting, mer vil jeg ikke si, fniser hun.

Kirkens Nødhjelp skal bygge en førskole i Dama, da vil det også bli bygd en brønn. Prosjektet er del av et større samarbeid med Utviklingsfondet og NMBU, finansiert av norske myndigheter. 

– Jeg liker ikke at vi må hente vann i elva. Det er så lite hygienisk. Spesielt når den tørker opp, avslutter Tiya.